Ingen desember er den andre lik og det blir ofte mye som skal skje på kort tid.

Og det rare for meg på jobb er at det virker som jeg nesten glemmer fra år til år hvor travelt det faktisk blir (det private må jeg ta litt mer på siden i siste sekund ha ha).

Selv etter 14 år i bransjen så kommer jula like deisende over meg og det går så i et at jeg blir slengt vegg-imellom. Men jeg elsker det. Elsker adrenalinet. Og så gøy med team-work og fornøyde kunder.

Og i går var flere av mine kollegaer på et stort julebord hos en kunde. KAJSAS Julemat og julestemning og service og glede. Et så herlig å være nær kundene.

Men så var det denne tiden mot jul når mange kjenner at skuldrene løfter seg 10 centimeter.

Det lages et bilde av hvordan den perfekte julen skal være, og alt «press og stress» for å komme dit. Det kan fort bli negativt.

Vi burde gi litt mer f og kun bake den ene favorittsorten med julekake og glemme de seks andre (vet ikke om noen gjør det mer, men var mer for «å få satt ord på det»).

Og ikke sammenligne oss med andre, fordi alle kommer best ut av at det knyttes mindre «fasade-press» rundt høytiden.

Det viktigste er jo at vi har hverandre, og at jula er ment for «litt-stille-tid» ❤️

Men så er det så mange som er ensomme og syke og hjemløse og står uten penger og sliter, at jeg blir helt dårlig.

Oppsummert: la oss forme måneden så fint vi kan og være takknemlige og gi på alle vis der vi kan.

Vi bestemmer jo faktisk selve hva vi velger inn eller velger bort.

Til deg: mine aller varmete ønsker i førjulstiden og skaff deg en vakker uke 🌲❄️❤️ klem klem